Sion søndagsskole aug. 75

Litt lyse bilder, men folk kan kjennes igjen.

Sovjetisk buss-stopp.

 

Bildet er tatt i Ukraina nær den polske grensa i 1997.

Sion juniormusikk på Vinstra 1980

Her kommer enda noen bilder fra samme turen.

 

 

 

Sion juniormusikk på Vinstra.

Jeg husker ikke årstallet. De som vet, kan gjerne legge inn en kommentar.

Nostalgisk middag.

En av favorittrettene mine hjemmefra var høne. Nå er det lenge siden sist jeg lagde/spiste slik mat, for høns selges jo ikke i butikkene mer. Men det er å få på Nordby, og da vi var der ¨på vår kvartalsvise tur nylig, kjøpte vi et par.

Maten er enkel å lage.
Høner krever lang koketid, så den delen av prosessen kan gjerne gjøres dagen i forveien.
Forretten er naturligvis suppe, som lages som enhver annen fersk suppe.
Når høna er kokt, tas skinnet av. Kjøttet tas av skroget og brunes i stekepanna.
Sausen lages som vanlig brun saus, men væsken er en 50 - 50 blanding av melk og kraft. En dash rømme, en skalk brunost, paprikapulver og salt gjør sausen perfekt.
Serveres gjerne med ris, men poteter går også bra. En god grønnsakblanding hører også til.

PRØV!

Mimring.

 

Det gikk an å manipulere bilder før dataens tid også. Dette "idealbildet" av meg selv lagde jeg i mørkerommet for omtrent 30 år siden.

Aldri til Berlin.

 

Svingen som står omtalt i bloggen nedenfor, kalte vi "Hitlersvingen" i min barndom. Det lå et stenbrudd der, og ikke langt fra veien lå det stablet perfekt uthogde stenblokker. Disse var hogd ut for å brukes i det store seiersmonumentet som Hitler ville bygge etter at han hadde vunnet krigen.
Stenene på bildet var nok ikke funnet verdige til å inngå i byggverket. Heldigvis kom ikke de perfekte stenblokkene til Berlin heller.

Pinnespill

 

Pinnespill var en aktivitet vi ofte moret oss med i mitt barndomshjem. Min bestefar, Anton Hauger, satt oppe på rommet sitt og spikket disse pinnene med tollekniven som eneste redskap. Det var fire pinner av hvert slag. Navnene på pinnene var en salig blanding av hverdagsredskaper og høye titler. Der fantes leirdenge, prins, hammer, mei, pave osv. Hver pinne hadde sin egen pengeverdi fra før kronen ble innført, så det gikk på daler, skilling og ort.

Spillet foregikk slik: Alle pinnene ble holdt i hånda mot bordet og sluppet slik at de skulle spre seg best mulig. Så var det om å gjøre å ta flest mulig pinner en og en uten at noen annen pinne rugget på seg. Dette ble nøye overvåket av motspillerne. Ved første "rugg" var det nestemann som gjentok prosedyren, og slik fortsatte det til alle pinnene var plukket opp.
Så var det opptelling. Den som hadde minst, la ut sine pinner på bordet (og var ute av leken).De andre spillerne la tilbake pinner med tilsvarende verdi. Slik fortsatte spillet til det var igjen en vinner.

Pinnene på bildet har min svoger Asbjørn laget etter mønster av bestefars spill.

P.S.
Vi i Høidahl- og Haugerslektene kjenner jo godt til dette spillet. Men hvis noen andre kjenner til noe lignende, hadde det vært interessant å få høre om det. Det japanske Mikado var jo å få kjøpt på 70-tallet, husker jeg.

Forlovelse inngått

mellom frk. Sonja Irene Theodorsen og hr. Arvid Høidahl 19. desember 1969.

Sommer- og barndomsminner.

I sommer tok Sonja og jeg en sykkeltur i Aremark.
Dette bildet tok jeg på Bøensetra, en husmannsplass som er satt i stand som bygdetun.
Det var mye morsomt å se der av redskap og vogner som vi brukte i min barndom. Men slipestenen ga ikke de gode assosiasjonene. Det tok fryktelig lang tid før pappa var fornøyd med eggen på en ljå. Og før slåtten skulle kniven til slåmaskinen til pers. Den hadde utrolig mange blader med to egger på hvert.
Slipesten med motor kom alt for sent på markedet.
Hvis noen som leser dette, ikke skjønner hva jeg skriver om, kan de bare finne fram diktet "Slipesteinen" av Jacob Sande.

Å gå i barndommen.

Nye opplevelser er ofte spennende og morsomme, men gjenopplevelser kan være like flotte, spesielt når det kommer noe i tillegg til det gamle.
I dag har jeg vært sammen med elever på rideskole og faktisk fått aldri så lite instruksjon i ridningens kunst.
Det var skikkelig moro å få sitte på hesteryggen igjen og få prøve meg både i skritt, trav og galopp. Det så sikkert ikke så elegant ut, men jeg følte at jeg hadde rimelig bra kontroll.
Jeg gjentar: Dette var skikkelig gøy!

Barndom på Bymarka

Johan har begynt å gå i barndommen. For interesserte finnes tankene hans her. Da jeg skrev mer på hjemmesiden min enn i bloggen, dvelte også jeg en del ved samme tema. Og det kan leses her.

Vinter

Vinteren er god og vakker, og nå er den passe kald med snø som vinteren skal være. Men det kan være godt å få litt varme i seg også. Frister ikke denne ideen vi fikk i Skottland i høst? Varm sjokolade med fargede mash mallows og krem.