I sommer tok Sonja og jeg en sykkeltur i Aremark.
Dette bildet tok jeg på Bøensetra, en husmannsplass som er satt i stand som bygdetun.
Det var mye morsomt å se der av redskap og vogner som vi brukte i min barndom. Men slipestenen ga ikke de gode assosiasjonene. Det tok fryktelig lang tid før pappa var fornøyd med eggen på en ljå. Og før slåtten skulle kniven til slåmaskinen til pers. Den hadde utrolig mange blader med to egger på hvert.
Slipesten med motor kom alt for sent på markedet.
Hvis noen som leser dette, ikke skjønner hva jeg skriver om, kan de bare finne fram diktet "Slipesteinen" av Jacob Sande.
3 kommentarer:
Jeg er eldre enn deg, jeg dro slipesteien før du kunne gå.
Du kan se det på ganglaget mitt ennå. Det går fremdeles rundt for meg også. Men Han bestefar ble aldri ferdig, han. Han slipte på gehør. Når han var nesten ferdig rykket han et "strå" ut av barten og slapp det ned på eggen.
Når det delte seg av egen tyngdekraft, da var eggen skarp!!
Riktignok er du eldre, men da jeg lærte å gå, ville du hatt problemer med å få sveiva over det øvre dødpunktet.
Til og med minnene vokser med åra!
Legg inn en kommentar