Pinnespill var en aktivitet vi ofte moret oss med i mitt barndomshjem. Min bestefar, Anton Hauger, satt oppe på rommet sitt og spikket disse pinnene med tollekniven som eneste redskap. Det var fire pinner av hvert slag. Navnene på pinnene var en salig blanding av hverdagsredskaper og høye titler. Der fantes leirdenge, prins, hammer, mei, pave osv. Hver pinne hadde sin egen pengeverdi fra før kronen ble innført, så det gikk på daler, skilling og ort.
Spillet foregikk slik: Alle pinnene ble holdt i hånda mot bordet og sluppet slik at de skulle spre seg best mulig. Så var det om å gjøre å ta flest mulig pinner en og en uten at noen annen pinne rugget på seg. Dette ble nøye overvåket av motspillerne. Ved første "rugg" var det nestemann som gjentok prosedyren, og slik fortsatte det til alle pinnene var plukket opp.
Så var det opptelling. Den som hadde minst, la ut sine pinner på bordet (og var ute av leken).De andre spillerne la tilbake pinner med tilsvarende verdi. Slik fortsatte spillet til det var igjen en vinner.
Pinnene på bildet har min svoger Asbjørn laget etter mønster av bestefars spill.
P.S.
Vi i Høidahl- og Haugerslektene kjenner jo godt til dette spillet. Men hvis noen andre kjenner til noe lignende, hadde det vært interessant å få høre om det. Det japanske Mikado var jo å få kjøpt på 70-tallet, husker jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar