Onsøytur

Dagens tur hadde sitt utgangspunkt i Slevikkilen og gikk via Blåsopp til Dypeklo på godt merket kyststi. Tur-retur 5,2km.

Været var fint, men ikke helt klart. Her står dagens fødselsdagsbarn og Vebjørn, som bar termos og biteti for oss ved sikteskiva på Blåsopp.

Sikteskiva viser hvor du kan se Færder, Gaustatoppen og mange andre steder. Vi hadde ikke med kikkert i dag, men det anbefales.

Deilig vårvinterdag.

Deilig vårvinterdag.
Det var kaldt i natt. Minimumstemperaturen var på nesten 18 minusgrader, og det holdt seg nede på 7-8 til godt utpå formiddagen. Det gjorde at snøen holdt seg kald og fast lenge slik at føret holdt seg.
Etter ei godt treningsøkt på morgenkvisten og en godt lunsj var det bare å finne fram ski, staver og termos og dra av sted. Midt på dagen var temperaturen behagelig i det vakre snølandskapet langs Tvetervannet i Skjeberg, så Det ble en deilig skitur for Sonja, Vebjørn og meg selv.
Kan man ha det bedre enn i et land der årstidene skifter og kan nytes en etter en?

Jubilant i dag

 

I dag tidlig ga jeg blod for 100. gang. Vasen var ekstra gave for anledningen.

Bli blodgiver, du også!

Dagens arbeidsplass

Skolestuer kan være av forskjellig slag. I dag har dette vært arbeidsplassen min. Det er meningen at jeg skal være her en dag i uka den nærmeste tiden.

 

 

 

Tusen takk.

I går kveld tok jeg den vanlige ringerunden for å få folk til å laste brukte klær til Estland. Denne gangen gikk det tregt. Den ene trofaste medarbeideren etter den andre meldte at han allerede var opptatt denne fredagskvelden. Men jeg fikk da tak i et absolutt minimum for å klare jobben. To mann kunne hjelpe til.
Ved middagstid i dag traff jeg enda to villige menn, og jeg var kjempefornøyd. Dette ville gå bra uten det store slitet. Da traileren var på plass, dukket det opp tre til! Hele jobben ble gjort på rekordkort tid: 25 minutter, og selv ble jeg ikke sliten engang.
Hjertelig takk til alle gode hjelpere.

Dette var den sjette sendingen i år.

Vår lille fanghund.

Vanligvis får han ikke lov til dette, men i ettermiddag var det jeg som fikk Vebjørn til å legge seg på fanget mitt. Han koste seg faktisk.

For de som måtte lure: Vebjørn er en tre år gammel berner sennenhund i 50-kilosklassen.

Vogga er ferdig.

Nå kan han komme.

17. mai fra veranda'n

Et lite lass til Estland.

Marek har ventet utålmodig på ny sending av brukt tøy mm. I dag ble det sendt omtrent 17 kubikkmeter, så ventende kunder kan snart få varer igjen.
Hjertelig takk til Philip, Sindre, Peter og Tom som gjorde at lastejobben gikk greit denne gangen også.

Vårtur

Det er pent vær om dagen, og i dag tok jeg en cachingrunde fra Borgarsyssel til Larkollen. Fem på en dag er bra til meg å være.
Tok med et par geocoins også. Dette er mynter som blir flyttet fra boks til boks mens eierne kan følge bevegelsene på internett. Dagens mynter hører hjemme i Kansas og Ontario.

Fantastisk påskekonsert.

Vi ble ikke skuffet i går. Konserten i Østsiden kirke var et eneste langt høydepunkt - om det går an å si det slik. Se bildene i F-b her.

I dag

har vi vært mye i friluft. Turen sammen med bernergruppa var i området ved Harehjellhytta, der kunstsnøløypa fortsatt var i bruk av ivrige skiløpere.

Hjemme igjen hørte så og hørte vi langfredagsgudstjenesten på Livets Ord. Remi både ledet møtet og holdt en nydelig tale over innholdet til dagen. Denne talen er en av de beste jeg har hørt både i innhold og form, evangelisk, personlig, språklig.

Men vårværet var deilig, 15 grader og sol, så det å sitte inne var et dårlig alternativ. Vi gikk like godt en tur til - denne gang om Sellebakk og sørover langs Glommastien til Nabbetorp og hjem igjen.

Mærrapanna

 

Grått, kanskje litt småguffent, men likevel brukbart vær på menighetens tradisjonelle skjærtorsdagstur i dag. Et 40-talls zoéfolk samlet seg etter hvert og varmet seg rundt kullilden Arne hadde tent. Riktig hyggelig ble det med småprat med både den ene og den andre som jeg vanligvis bare hilser på.
Dessuten fant jeg en cache som nylig var lagt ut (nr. 178).
Etterpå gikk Sonja og jeg en tur i skogen ved Solbrekke bedehus.

Akkurat nå,

klokka 19.50 lørdag kveld, ser det slik ut fra stuevinduet vårt. Jeg har tenkt å måke snø for femte gang i dag før sengetid.

 

Tre sekunder fra kollisjon.

På tampen av en deilig vinterferie med snø og skiturer tok vi en svipptur over grensa for å fylle opp fryseren med flesk og kjøttdeig. Rv 110 fra Skjeberg var ikke akkurat en hovedinnfartsåre til Fredrikstad verdig. Veien var sleip, og mellom hjulspora lå slapsesnøen 10 cm dyp.
Bilen foran oss holdt en moderat og forsvarlig fart, kanskje 50-60 kmt. I svingen etter Brandstorp kom en bil mot oss, fikk en liten skrens og skar over i motsatt kjørebane. Frontkollisjonen var et faktum.
Heldigvis så det ikke ut til at det var blitt personskader, men ingen av bilene var kjørbare etterpå.






(Bilder fra Fredriksstad Blad.)

Første lass

til Estland i 09 ble sendt i kveld. 30 kubikkmeter brukt tøy og småutstyr ble lastet opp i løpet av en time takket være gode hjelpere.

Barnebarn

 

Nå har det vært liv og lyd i huset siden lille julaften. Her er situasjonen en times tid før Lars og familien returnerte til Uppsala.
Nå er det veldig stille.

Skoleavslutning i dag.

Så følger to dagers avspasering til å hvile ut på før juleferien begynner. På neste års femte dag begynner jobben igjen.

God service hos Knatterudfjellet.

Nylig brakk dørhåndtaket til verandadøra da den skulle lukkes. Jeg tok en tur ned til Knatterudfjellets utsalg i Gropa for å kjøpe nytt. Et enkelt håndtak var ikke å få, men for 495 kr fikk jeg hele settet med skilt låsvrider og alt sammen.

Mannen på lageret var enig med meg i at det var teknisk mulig å skifte bare håndtaket, og han sendte meg tilbake til butikken for å snakke med en som tidligere hadde arbeidet på Skjeberg trevarefabrikk.

Etter helga sjekket han saken. Den ble løst som en reklamasjonssak fordi fabrikken hadde fått noen dårlige produkter for noen år siden. Jeg kunne bare komme med kvitteringen og få pengene tilbake.

Så nå skal håndtaket skiftes så snart vinden løyer.

Første historie.

I går skrev Hannah (5) sin første historie til bestefar. Den ble forfattet mens hun hadde en Pingu-film gående på TV.

PINGOHISTORIESTARTER
AKETHEVSNØBALRVARNSÅ
SLEM

(PINGOHISTORIE STARTER

AKET HEV SNØBAL(E)R VAR (HA)N SÅ

SLEM)

Kortfattet, men likevel mye innhold slik bestefar også skrev i svært unge år.