Godt nytt år

ønskes dere alle.

Romjul

Så er jula over. Jeg sitter igjen med gode minner. Alle barn og barnebarn var hos oss, og julaften ble som den skulle være - bortsett fra at knepet med litt grilling av svoren lett blir til aldri så lite brent svor.
2. juledag var så mange som kunne av slekta samlet på Sion til familietreff. Jeg tror vi ble 35 i alt. Jeg er virkelig glad vi kan være sammen på den måten. Vel møtt neste år.

Litt vinter har det også blitt med et par dager med minus 6 og rimfrost. Både i går og i dag tok jeg meg turer i Råde-Rygge-Moss med GPS og fant noen "casher" til, så nå er jeg oppe i 75. Det går sakte framover med den moroa også. Hadde egentlig tenkt meg på noen vakre steder i dag, men tåka gjorde de uaktuelt med foto. De peneste stedene får bli til en annen gang.

God jul

til alle mine lesere.

Verd hver krone

I kveld var Sonja og jeg på julekonsert i Østsiden kirke. Merete Løkkeberg Meyer og Bjørnar Spydevold sammen med eminente musikere gav oss en virkelig god opplevelse. Den ga julestemning og mye mer. Bjørnar fikk fram hva julen handler om både i presentasjonen mellom sangene og ved å lese juleevangeliet.
Noen musikkanmeldelse vil jeg ikke prøve meg på. Men Fredriksstad Blad gav terningkast 5. Det var ikke raust, synes jeg.
Den som har mulighet, bør benytte neste anledning til å høre Merete og Bjørnar, enten det nå blir til sommeren eller neste jul.

Forlovelse inngått

mellom frk. Sonja Irene Theodorsen og hr. Arvid Høidahl 19. desember 1969.

Gratulerer med dagen.

I dag er det Dag vi hyller. Han fyller 29 år. Gratulerer så mye!

Børtevannveien

Her ved brua over Kanalen eller Iseelva* måtte vi snu og ta en lang omvei for å komme til Buerbekken, som var målet for dagens tur. Vannet rakk helt til skytebanen, som kan sees til venstre i bildet.
*Lokalkjente kan gjerne fortelle meg hva som er korrekt navn.

Vann

I det siste har det regnet mye. Godt over 200 mm den siste måneden, mer enn det dobbelte av normalen. Jeg benyttet godværet denne helga til å se etter litt av dette vannet. Her er et par bilder fra en liten bekk ved Tvetervannet.

Ny fartsgrense

Det har kommet en ny fartsgrense på Sarpsborgeien (RV 111) mellom Moum og Rakkstadsvingen. 50 km/t. Skiltene viser fremdeles 60, men vi har fått noen grå bokser som kan inneholde radar og kamera. Og da gjelder det å være på den sikre siden. Bilister som holder en fart på under 60, bremser opp ved synet av boksen og tør ikke trykke inn gassen igjen.
Resultatet er som nevnt: En fartsgrense på 50 km/t i praksis.

Rema og Rema

Jeg handler ofte på Rema på Sellebakk. Det er den nærmeste butikken, varene er som de skal være og betjeningen er selvfølgelig høflig, grei og hjelpsom.
I kveld trengte jeg bare å handle en pose kaffe og litt appelsiner. Jeg hadde min vei forbi Rema ved brohodet og tok derfor en tur innom denne butikken. Den første appelsinen jeg så, var grønn av mugg og i ferd med å gå i oppløsning. Det var lett å se på to andre at halvparten av dem var helt bløte. Mange var så tvilsomme at jeg måtte lete mellom dem for å finne noen jeg torde å kjøpe. ILLE!
Da jeg sa fra i kassa, ble jeg verdiget verken et blikk eller et svar.
Jeg fristes ikke til å besøke den butikken flere ganger.

Slipesteinen

Apropos et tidligere innlegg:

Mot sør i sola ved eldhusveggen,

der var vel heitt, san, ein sommarsdag,

og reint ein triveleg stad for kleggen,

og fly og fluger av alle slag.

-

Og midt i surrande flugeflokkar

stod slipesteinen vår, traust og stor,

der rei han stødt på to digre stokkar,

og aksen gjekk i ein fleskesvor.

-

Her var det fyrst eg i verda kjende

kva livsens alvor i røynda er,

når sola steikte so ryggen brende,

og kleggen beit både her og der.

-

Ein framand vilje ved steinene rådde

som nådelaust meg i lekkjer la,

og heilt frå sveiva så vidt eg nådde

eg seint og tidleg laut steinen dra.

-

Her laut eg stå som ein ussel slave

med drengen over til oppsynsmann,

og ryggen krøkt som ein saueklave

og dra for matbiten alt eg vann.

-

På kant med livet på hevn eg grunda

og ynskte steinen for godt stod still,

og eingong kom ho, den store stunda,

og det, må vite, gjekk soleis til:

-

Ein diger klegg seg på steinen sette,

- han var vel mett, so han trengde fred.

Han sat so hoggande godt til rette

med sjølve storslegga like ved.

-

Og før eg sansa meg rett, eg treiv ho,

treiv sjølve storslegga, tung og stor,

og kvinande gjenom lufta deriv ho

så steinen klovna, - men kleggen for.

-

Eg fekk nok lide for den umaken,

for sjølv om steinen gav legero,

eg vart så merkeleg sår i baken

at eg laut stå liksom steinen sto.

-

Ei vekes tid laut eg gå og vente,

så kom dei heim med ein spilder ny,

men det vart tap opp og tap i mente,

for han dei kom med var tung som bly.

Jakob Sande