Profetkrisen mm.

Jeg er ikke i humør til å forsøke på noen velformulert artikkel, men jeg har noen synspunkter i begge retninger. Her er litt av det jeg har tenkt de siste dagene.
- Selv om jeg vet hva jeg tror på og har en absolutt mening om at Islam er en blindvei til saligheten og har flere voldelige og undertrykkende elementer i seg, mener jeg at man bør unngå å tråkke på det andre holder for hellig, og dermed deres følelser.
- I Norge har vi trykkefrihet. Norsk lov gjelder i Norge. Derfor har ingen utenfor dette landet krav på at vi skal følge deres regler.
- De som føler seg forurettet utføre handlinger som er av samme karakter og minst like alvorlige som trykkingen av karikaturene. Flaggbrenning og vandalisering av utenriksstasjoner er eksempler på dette. Islamske aviser trykker ganske ondsinnede karikaturer av jøder og Israel.

Denne saken har også fått fram meget tydelig at verden som mediesamfunn har forandret seg sterkt.
- Selv om jeg abonnerer på Magazinet, skjønner jeg at det ikke er noen stor og toneangivende avis. Likevel har en faksimile i denne avisen i et av verdens minste land satt i gang opprørslignende tilstander mange steder i verden.
- Det trengs ikke en gang et massemedium. Et rykte i København ble brakt til Afika med en tekstmelding. Følgen var ambassadebrenning.

Jeg tror tiden vi lever i krever at vi har mot til å hevde og stå for det vi tror på. Ellers kan vi lett bli offer for krefter som vil noe helt annet med oss som enkeltmennesker og nasjon. Vi må ha lov til å ta vare på vår egenart uten å tenke at det er ekskluderende på andre.
Samtidig må vi skjønne at det gamle ordet om at det som viskes i krokene, skal ropes ut fra takene, har fått en sterkere gyldighet enn noensinne. Historien om sommerfuglen som lettet i jungelen og påvirket været i hele verden ser ut til å kunne være sann likevel.