Tragisk skitur

Det var under tjue minusgrader i dag tidlig, men ved middagstider hadde kvikksølvet krøpet tre-fire streker oppover. Hunden fikk selen på, skia lagt på biltaket og kamerasekken tatt med. Så bar det til Torsnes med høye forventninger. Ski- og fototur i eget tempo. Deilig.
Starten gikk fra Fosserdammen i retning Mjølnaren og Tamburen, som jeg tenkte ville bli et nydelig motiv i det stivfrosne landskapet.

Vebjørn gikk greit utenom bommen, så det bli ikke noe problem med trekklina. Litt lugget det i småsten på veien, men det gikk greit nok oppover. Det var spor etter en firhjuling på stien mot Tamburen. Det ville gjøre det lettere for "trekkhunden" mens jeg selv lagde løype mellom spora.
Etter en stund oppdaget jeg at firhjulingen hadde ledet meg på villspor. Feil sti. Jeg havnet ved Munken i stedet. Der lå det noe rot som gjorde at jeg ikke blir fristet til å ta fram noe kamera.
Så tok jeg runden rundt Munketangen på isen og gledet meg til å se Tamburen-motivet fra en ny vinkel. Kameraet kom fram, men i kulda var batterispenningen blitt borte.

Så bar det tilbake på rett sti.

I bakken mot bommen ble jeg litt bekymret. Vebjørn holdt god fart, og han er ikke fulltrent i alle kommandoer. Det problemet løste seg. Jeg mistet balansen og fikk turens første fall. Jeg datt over en av mine klassiske bambusstaver som jeg kjøpte for 40 år siden, og som trofast har støttet meg på alle skiturer i snøvintrene siden den gang.

Reslutatet ser du nedenfor.

Det spørres stadig om hvor man var da Brå brakk staven. Ingen var der da jeg brakk min.