Praha

I går kom vi hjem fra Praha, som vi hadde besøkt noen dager sammen med Dag og Marianne.
Praha er en virkelig vakker by, noe som er så velkjent at den var smekkfull av turister også i oktober. Vi fikk altså virkelig se at mennesket søker skjønnheten, men ikke bare det. Det søker sannheten også, noen ganger til enhver pris.
Den første severdigheten vi besøkte, ligger i det ene tårnet til den berømte Karlsbrua. Museet for middelaldersk tortur. Jeg tror jeg står over å beskrive hva vi så. Men jeg tenker igjen: Vi må vokte oss vel for å ta i bruk det onde i det godes tjeneste. De som skulle vokte retten, utførte langt verre forbrytelser enn det fangene muligens hadde gjort.

Ellers gjorde vi som vi pleier på byferie - så vakre byggverk, hager, klatret i tårn, spiste god mat. De andre lot seg "torturere" på thailandsk vis mens jeg fartet rundt på skattejakt. Jeg rakk å finne fire cacher på denne turen, så nå er jeg oppe i 65.

Den kulturelle siden av byen fikk vi også en smak av. Konserttilbudet var enormt, og vi kjøpte billetter til en konsert med Schubert, Dvorak, Mozart, Smetana m.fl. Jeg hadde ikke sett så nøye på programmet, så jeg ble litt skuffet da jeg skjønte at det var en kvartett, og ikke et orkester som skulle spille. Men det ble en stor og vakker opplevelse for meg likevel. Jeg fikk høre noe av den fineste musikken jeg vet, Largo fra The New World på obo. Og siden det var en kvartet med obo, fikk jeg høre enda mer som bare var en stor nytelse for mine ører.

Siste kvelden hørte vi opera, men det var på marionett-teater. Det var virkelig morsomt å se og høre Don Juan på den måten.

Så Praha ble en god opplevelse, selv om drosjesjåføren sa at det som var interessant for kvinner var smykker og glass, og for menn: øl. Som kjent liker jeg ikke øl fordi det er så vondt.

Turen anbefales.