Noen ganger er det ålreit.

Jeg burde lære meg å bli mer optimist. I noen år har jeg tenkt at det hadde vært greit å ha en innkjørsel til tomta langs garasjen også. Det er så mye trafikk i Borgeveien der jeg har porten at det er ikke særlig moro eller trygt å kjøre ut og inn der. Men det står en telefonstolpe 1/3 inn på der jeg vil ha ny vei. "Televerket flytter ikke den uten å ta seg skikkelig betalt," har jeg tenkt, og dermed slått det hele fra meg.
Men i forrige uke ringte jeg for å sjekke. Jeg ble henvist videre fra den ene telefonen til den neste. I nummer to fikk jeg greie på en timepris på over 600 kr + materiell, nummer tre ville ikke gjøre noe anslag over tidsforbruk før det forelå et oppdrag, mens nummer fire (Jeg sa at nå var jeg jammen henvist videre mange ganger.) sa at om jeg ringte til nummer fem, ville jeg nok få det gratis gjort. Han hadde nylig vært borte i en helt lik sak.
Nummer fem hørte hva jeg hadde å si og lagde en sak av det.

I dag kom en blid og hyggelig mann og besiktiget stolpe, vei og tomt. Sa at dette gikk nok greit og fikk dette bekreftet. Jordkabel fikk jeg med det samme, så nå er det bare å grave. Til vinteren kan jeg beskjære pæretreet uten å miste telefonforbindelsen fordi grener river ned ledningen.

Som sagt: Noen ganger er det ålreit og verden bedre enn man skulle tro.