To dager senere.

Sonja og jeg har tenkt oss til St. Petersburg noen dager i ferien. For å komme til Russland trengs det visum, og ikke helt uerfarne med Øst-Europa sjekket vi på nettet hva som skulle til. Det var pass, penger, invitasjon/bekreftelse fra hotell og søknad med bilde. Alt dette måtte leveres personlig eller med kurér à 500 kroner på den russiske ambassaden i Oslo mellom kl. 9 og 12. Postsending blir ikke godkjent.
Slikt er ikke bare enkelt. En erfaring er denne.
Vi reiste til Oslo i god tid, og fant til og med en parkeringsplass like i nærheten av ambassaden. En mann i køen hadde tydeligvis omtrent samme erfaring som den jeg har lenket til ovenfor. Foran oss sto en dame fra Larvik. Hun ble helt fortvilet, for hun hadde ikke ordnet med hotell enda. Ukjent i Oslo visste hun verken hvor hun kunne finne et reisebyrå eller hvor hun skulle parkere bilen om hun fant et, og det var bare 5 kvarter til stengetid. Vi syntes synd på henne, men kunne ikke hjelpe.
Våre søknader ble tatt imot uten innsigelser, så vi kunne ta en hyggelig tur på byen. Sonja var i mange butikker. Jeg ventet utenfor i godværet.
Det morsomste denne dagen skjedde utenfor et sentralt beliggende hus ved enden av en vakker gate. Vi hørte hornmusikk, og der kom det staute karer med fjærbusk i hattene i rask marsj. Garden.
Vi trodde det skulle være vaktskifte. Det stemte. Men etterpå holdt de drilloppvisning foran slottet. Programmet varte i bortimot tre kvarter. Gang på gang ble jeg mektig imponert over program, prestasjoner og presisjon. Jeg skvatt kraftig da de fyrte av en salve opp i lufta, og flere titalls geværer smalt som ett.

Mot slutten av programmet sang gardistene "Bred dina vita vingar o Jesus över mig." Det var så fint at jeg fikk klumpen i halsen og ble våt i øyekrokene.

Virkelig en flott dag.