Det onde og det gode

Sonja og jeg var noen dager i Skottland i høstferien. Vi hadde en bra, men værmessig grå ferie.
Når vi er ute og reiser, besøker vi gjerne gamle bygninger, ruiner osv. Denne gangen besøkte vi bl.a. en klosterruin som lå på ei lita øy i en loch, 7 minutters fergetur fra parkeringsplassen. Det var helt stille vær og stedet var virkelig en idyll med historisk sus over seg.
Men da vi kom tilbake til bilen var en siderute knust, og skinnjakka mi forsvunnet. Det var bare å begynne telefonrunden til AVIS og politi. Men det var ikke enkelt. Spørsmålene haglet i raskt tempo på en skotsk aksent som jeg hadde store problemer med å fatte i det hele tatt.
Da kom et hyggelig, engelsk par og hjalp oss. De tok seg av all telefonkontakten og ordnet opp så vi fikk en god løsning på alt som var vanskelig. Det hele tok godt over en time, og de ordnet med kaffe og tok seg av oss på alle måter.
Det gode minnet om disse flotte menneskene oppveier den ubehagelige situasjonen mange ganger.
Vi er skyldig stor takk til Jenniffer og Keith. (Håper jeg husker riktige navn.)

(Moral: La ingenting ligge synlig i en parkert bil, selv om du ikke tenker på det som spesielt verdifullt.)