På et kurs jeg var en gang, sa foredragsholderen: "De som har vett, får bruke det. Andre får følge reglene. Regelverk kan være veldig vondt."
6 - 7 ganger i året kjører vi tvers over Sverige til Uppsala for å besøke slekt. Midtveis ligger Värmlandsrasta, og der har det ofte passet bra å ta en pause og kjøpe litt mat.
Denne gangen hadde vi litt medbrakt, og siden vi ikke hadde sett noen egnet rasteplass de siste milene, tok vi oss den frihet å sitte ute på dette stedet og nyte vår mat. (Ikke helt pent og ikke etter reglene, men siden vi i årenes løp har lagt igjen en del hundrelapper på stedet og bare ett av de mange bordene var opptatt fra før...)
Vi fikk ikke dø i synden. En dam som hadde røkepause ga oss kraftig tilsnakk, og ville ikke høre noe om at vi kanskje kunne tenke oss å fortsette som kunder. Det fans rastplassar langs vägen.
Det finnes andre spisesteder langs veien også. På hjemturen spiste vi en nydelig middag på Ölme Prästgård noen få hundre meter øst for Värmlandsrasta, som ikke kommer til å tjene mer penger på oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar